Den dagen jeg gikk ut av videregående, var dagen jeg endelig følte meg fri. Fri som i at jeg for første gang kunne bestemme over mitt eget liv, og viktigst av alt, at jeg endelig kunne reise.
Som hver og én 19-åring ville jeg ut av Norge, og jeg dro allerede etter sommeren på en tre måneders lang tur. Jeg skal ikke legge skjul på at det var helt fantastisk, men savnet etter den friske norske luften, den frodige naturen og årstidene som vi er skjemt bort med, begynte sakte, men sikkert å melde seg.
Det nærmer seg åtte år siden denne flukten fra Norge, og jeg må ærlig si at jeg nå ikke forstår meg på nordmenn som på sommeren drar til Syden når Norge er på sitt fineste.
Norge er i mine øyne så utrolig fint, at jeg med all min glede ønsker å dele det fine Norge har å by på, til både nordmenn og alle som dessverre ikke har hatt gleden av å bli født her.